Kinas president Hu Jintao tar tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo som en personlig fornærmelse. Fornærmet i denne sammenhengen betyr antagelig sint. Slik sett er han ikke den første lederen i historien som blir konfrontert med en av sine såre punkter og derved reagerer med sinne. Ut fra dette sinne har det vært satt i scene en rekke tiltak for at både Nobelkomiteen, Norge og land som eventuelt kommer på utdelingen 10. desember skal få føle hva et sinne fra en person med stor makt kan innebære.
Hans tanke og følelsesmessige tilstand avsløres. Det som trigger denne adferden er at noen utenfor hans kontroll dvs. Nobelkomiteen setter søkelyset på hvordan mennesker i Kina blir behandlet når de ikke er enig med autoritetene’ s måte å behandle innbyggerne på. Slik sett får Norge og Nobelkomiteen en liten smakebit på hvordan det er å være menneskerettighetsforkjemper i Kina. I prosessen blottstiller presidentens adferd nettopp det som han ikke ønsker at det skal settes lys på.
Sånn sett er han på linje med stats, religiøse, kommersielle, militære og andre ledere som blir utsatt for «varslere» og deres budskap om at ting ikke er som de skal være på hjemme bane. Sinne oppstår når det så blir satt lys på «budskapet» som varsleren kommer med.
På engelsk fins et utrykk som jeg stadig kommer tilbake til, – Hu Jintao’s adferd ”is not different in kind, only in degree” fra hvordan ledere generelt kan finne på å oppføre seg. Siste spennende historie om beskrevet i Aftensposten » Leve» av 4 desember, hvor Jonina Ben fra Island forteller hvordan hun ble behandlet av autoritetene på Island. Hun skrev en bok hvor hun beskrev hva hun ble utsatt for, men ingen ville utgi den fordi hun ble fremstilt som gal. Hva var det hun påpekte?, – massiv korrupsjon blant landets elite.Vi vet to ting om Island. Det er et demokrati og det gikk konkurs!
Det er ikke bare Hu Jintao som tror at han kan bruke sin makt for å stoppe en sannhet som han ikke vil se. Presidenten har igjen gitt meg en mulighet til å se noe som også skjer i våre egne nærområder, hva enten det er på nasjonalt-, politiskt- eller bedriftsnivå, dog utført med tiltak og adferd som er tilpasset den enkelte situasjonen.