Reorganisering av NHH førte til sykemeldinger, bekymringsmeldinger og sterk kritikk fra 14 professorer. På BI utrykker de ansatte mistillit til rektor. Lytter man til hva som sies tyder mye på slitasje over tid. Enkeltsaker synes å ha utløsende effekt, men ikke viktige nok i seg selv til å forklare det som skjer. Konflikt og krise blir resultatet
Lederskapskrisene og konfliktene åpner, for disse samfunnsaktørene, en unik mulighet til å utvikle sin innsikt om lederskap, medarbeiderskap og organisasjoner til det beste for nye generasjoner av studenter.
De roper ut til samfunnet, som betaler mesteparten av regningen: «Lær av oss og bli fremtidens leder» men de greier ikke å lede seg selv. Ledere og medarbeidere river hverandre i filler. Det er et gresk drama med dramatikere i alle roller ( les ledereksperter).
Dette er en umåtelig trist situasjon hvor alle involverte blir tapere: styrene, lederne studentene og samfunnet som helhet. Enkelte vinner noen taktiske slag, mens det store nederlaget for alle involverte er selve ”krigen” hvor alle blir tapere. Saken det kjempes om er helt sekundær for de to institusjonenes renomme og selvbilde. Det er håndteringen av prosesser internt over en lengre periode som utgjør selve nederlaget.
Hva skal de gjøre? Glem tiltak av en hver art for en stakket stund. Bruk en måned på refleksjon og bearbeiding av dagens situasjon. La den i all sin skrekk og velde sige innover hver og en i organisasjonene. Ikke flykt inn i tiltak! Ingen alkoholiker slutter å drikke før han virkelig tar innover seg at han drikker for mye. Ingen organisasjon endrer holdning og kultur før det virkelig har seget innover de berørte hva de EGENTLIG holder på med.