Makt korrumperer og absolutt makt korrumperer absolutt. Det politiske systemet er en kamp om makt. Gjennom stemmeseddelen gir ”vi” noen personer tillit til å bekle roller med makt.
Maktkamp fremelsker kultur og holdninger hos de som er involvert som er destruktive når de går fra ”kamp” til ”ansvar for å drifte statsadministrasjonen ut fra et helhetsperspektiv”. I kampens hete er det ”meste” lov bare det fører til at ”jeg” og ”vi” får eller beholder makten. Målet for hva som besluttes og gjøres blir å ha makt for maktens egen skyld, uavhengig av kostnad og bieffekt, blant annet av den typen som beskrives i Gjørv kommisjonens rapport: forskjellen på ord og handling, planer og gjennomføring.
Gjørv-kommisjonen understreker at lærdommene fra 22. juli-hendelsen er at ”………… det handler i større grad om ledelse, samhandling og holdninger enn om ressurser, lovgivning og organisering”. Dette er også den røde tråden i en rekke andre saker som Telenors salg av aksjene i TV2 og Entra-saken, hvor statsråd Trond Giske er og var involvert. Behandlingen av Øystein Mæland er symptom på det samme. Statsråd Grete Faremo har ansvaret for denne saken. I forhold til Gjørv- kommisjonens rapport er det Jens Stoltenberg som er involvert. Audun Lysbakkens avgang som statsråd er atter et eksempel.
Statsråders adferd er både en del av problemet som Gjørv-kommisjonen tar opp, og en del av løsningen. Når de ikke er seg dette bevisst og forblir i sin ”kamp om makten”-modus, blir de en del av problemet og et hinder for en løsning. Korrupsjonen handler da ikke om penger, men ”korrumperingen” av den kulturen og de holdningene som vokser frem i statsadministrasjonen. Kultur og holdninger blir destruktive i forhold til statsadministrasjonens mål og oppdrag fra borgerne, så også med politiet.
Ledere og medarbeidere i statsadministrasjonen blir ofre for krefter som de ikke er seg bevisst, nemlig maktens korrumperende effekt på mennesker som søker eller har makt.
Når disse dramaene utspiller seg på den nasjonale scene er det, for oss andre, bare å lære av det som skjer, slik at vi kan kjenne igjen disse destruktive kreftene når vi selv blir en del av dem på vår egen arbeidsplass, hva enten vi er politimenn, banksjefer, leger eller geologer.