Svaret synes å være nei. I Dagens Næringsliv den 19. oktober 2017 dekkes 30 års-markeringen for ”The black Monday” 19 oktober 1987. Krisen som kostet menneskeliv, familieformuer og arbeidsplasser i hopetall. Sentrale personer i næringslivet intervjues om hva som skjedde da verden skalv. Konsekvenser av krisen gjenfortelles. Alt sammen en nyttig påminnelse om fortidens misere. Selv satt jeg sentralt i daværende DnC (dagens DNB) med ansvaret for å redde mest mulig av bankens penger.
Fremdeles er det symptomer som får oppmerksomhet i DN´s gjenfortelling. Årsakene fortsetter å være ikke-temaer. Lite har man lært og forstått av de kreftene som gjorde at milliarder gikk tapt. Boken ”BeAware når fanden tar styringen, —bedrifter og organisasjoners vekst og fall, — hva skjer med oss når vi jobber sammen” omhandler både symptomer og årsaker.
Den egentlige tragedien er at lite har endret seg på disse 30 årene. Jeg kan ikke se at vi er blitt klokere. De selvødeleggende kreftene lever i beste velgående. Det er nok å minne om dotcom-boblen i mars 2000 og finanskrisen i 2008.
Konsekvensene av myndigheters og publikums atferd og beslutninger i perioden 1987 til 1993 ble styrt av deres reduserte tillit til finansnæringen. Grådighet hadde vært mye av drivkraften bak næringens atferd og beslutninger. Grådighet står i grell kontrast til finansbransjens samfunnsoppdrag: å produsere tillit. Slik ødela næringen for seg selv og alle andre. Grådighet, tillit, angst og usikkerhet er ikke noe annet enn resultatet av tanker og følelser, hva enten de er selvødeleggende eller ikke . Grådighet er symptomet. Tankene og følelsene bak er årsaken. De utgjør virkelighetens steinharde realiteter, og kan ikke kategoriseres som myke verdier.